karoline lever

ja, for om tretti dager er vi på vei, altså. til der i india, goa, hvor vi skal bo i en måned. så da bor jeg litt mer på den obligatoriske reisebloggen, og du kan se på oss om du vil, hvis du trykker på elefanten nedenfor:



hjerte

jeg har fått det for meg at jeg har blitt mer kvinnelig. du vet, ordentlig. og sånn. at jeg snart skal få glatt, men krøllete hår. ingen floker lenger. at jeg oftere tyr til rød leppestift og neglelakk, og drikker helst rødvin, helst alltid rødvin. går alene til byen etter jobb for å gjøre ærend, og går hjem igjen med reisebøker i bibliotekposer. at jeg sitter med kulepenner og visum-skjemaer på avansert engelsk og bestiller vaksinetimer på rådhuset. at jeg skal ut i verden. på eventyr.

men så ser jeg på neglene mine, og de er forskjellige alle sammen. knekte og lange, og litt skeive. neglelakkrester. halvveis avpilte. rødvinen gir meg lilla lepper og tenner og får meg til å se teit og litt barnslig ut. flokene har ikke løst seg opp av seg selv, og reisebøkene er om india eller goa og jeg ser helst på bildene og later som om jeg er i dem. der på stranda, der på markedet, der i det gamle tempelet, der sammen med elefanten. der, om førtisyv dager. og jeg skjønner ingenting av visum-skjemaet og kulepennene er egentlig bibliotekdama sine. jeg gruer meg til sprøytene, og kommer ikke til å klare å pakke ordentlig. dessuten skal jeg bli venn med en elefant, og det er foreløpig det eneste jeg vet om hele eventyret. så det er kanskje ikke så farlig likevel.

i dag er jeg så gammel. og det er fire dager til jeg ikke lenger er den yngste av de eldste. nitten er egentlig en dustealder, siden ingen rettigheter forandrer seg, men det er dog et fint tall. har alltid villet være nitten. akkurat ikke yngst, og det trives jeg med.

for fem dager siden hørte jeg min kjente, irriterende, men ganske fine nokiatune fra min gamle nokiamobil og følgende skjedde:

karoline i tromsø: karoline?
karoline i horten: ja?
karoline i tromsø: ka du sie te å flytte hit første novæmber?
karoline i horten: flytte.. første.. november.. lamegtenke EH JA?
karoline i tromsø: hybeln står klar og ferdig møblert, og bare du får dæ jobb så kan du bo her me mæ!
karoline i horten: ja! hm. vent litt. jeg må se hva jeg drømmer i natt, så gir jeg deg svar i morra.

jeg drømte at skiltet på jobben var blitt stjålet og at jeg måtte lage en tvserie for lokalkanalen for å finne ut hva som hadde skjedd. jeg sendte karoline en melding da jeg våkna: jeg må nok bli i horten litt til, byen trenger meg.

sånn i etterkant og ettertanke må jeg si at dette var en slem situasjon å putte meg i, for det kribler i hele kroppen min når jeg tenker på å flytte ut av byen, og ikke minst for meg selv, og ikke mindre enn minst sammen med en som heter det samme som meg og har nesten helt lik hjerne (nesten). at vi kunne dratt på vinkvelder midt i uka på utesteder som slipper oss inn fordi vi ser snille ut selvom de vet at vi egentlig er litt drittunger fortsatt, og jeg kunne fått en fin jobb, for eksempel servere kaffe og kaker til gamle mennesker (siden det er det eneste jeg kan), bare at de gamle menneskene er nordlendingmennesker som sikker har mye morsomt og stygt å si, og apropos stygt å si, så kan jeg også si stygge ting, for i tromsø har alle like mye selvironi som meg selv og det hadde vært så hyggelig å gått rundt og sagt stygge ting og bli sagt stygge ting til hele dagen.

men det kribla litt for tidlig, for jeg skal faktisk til india om ikke så lenge. jeg må være superflink til å spare, og det kan jeg ikke være hvis jeg skal betale for ting hele tiden. takk til øvrige makter for at foreldra mine er care nok til å la meg bo/snylte hjemme enda litt til, slik at jeg kan bruke den delen av lønna som kunne ha gått til husleie på en tur til tromsø og karoline istedet. nå til mandag.

så jeg skal fortsette servere kaffe og kaker til gamle mennesker uten å si stygge ting til dem (bare til den slemme dama som jeg tror liker at jeg er slem tilbake), jeg skal dra til india med ida og ha the time of my life på raveparty på anjuna beach, sammen med avdanka hippier på goa, og på så mange rare steder med så mange rare mennesker som mulig.

og SÅ

skal jeg flytte til tromsø. lover. di fetta.

(det finnes en gammel dame som alltid kjøper napoleonskake og kaffe til henne og mannen sin og vet at det koster hundreogtjueseks kroner og kommenterer det hver gang: hundreogtjueseks kroner ikkesant? ja, vi kjøper alltid napoleonskake og kaffe, mannen min og jeg, kan du være søt og hjelpe meg å bære? å, du er så snill)

gamle damen: jeg lurer på om vi skal ha bløtkake i dag, jeg, hm..
jeg: ja, gøy å prøve noe nytt av og til?
gamle damen: det koster hundreogtjueseks det også? ja. vil du ha bløtkake, mannen min?
gamle mannen: jeg vil ha det du vil ha, jeg.
gamle damen: vi prøver bløtkake, vi. hundreogtjueseks kroner, her.

...

gamle damen: du, mannen min ville ha en napoleonskake likevel han. hundreogtjuese... nei. hm.
jeg: trettiåtte, da.
gamle damen: å. nå blir han glad.


(åneiånei, jeg husker ikke hvor jeg fant dette)

gjett om jeg skal ha den beste søndagen og mandagen i mitt liv i november?



håper bare jeg får fri fra jobb (sånn i og med at jeg allerede har fått fri til å dra til oslo, tromsø og london og kanskje sjefa er litt lei av at jeg har et liv), at jeg har penger nok (etter å ha blitt vant til en månedlig stor sum på kontoen, blir jeg flinkere og flinkere til å være blakk), at jeg får noen å dra med (hei ida!) og shit, jeg må jo ha et sted å kræsje. noen storsinnede oslofjols der ute? jeg tar med øl & hubba bubba.


det er en liten fare for at min søster helga har arva hjernen min
ehe

om tjuefire dager (to dager etter bursdagen min (som er tjueto dager til)) er jeg:



på grunn av:



hu heter det samme som meg, og vi skal drikke øl på:



mens vi valser rundt, og dagen etter skal vi være fyllesyke til:


(som jeg har fått kyss på kinnet og ailåvju av)

også skal vi stalke de vi pleier å stalke, men jeg kan ikke legge ut bilde av dem, for de skal ikke vite om oss, og da kommer vi sikkert i fengsel, og vi skal så mye men jeg kan ikke si det nå, for jeg vet det ikke ennå og jeg skal være nitten år og karoline skal være nitten, og vi skal være like gamle for det er vi ganske sjelden, vi skal være teite og kule på én gang og jeg gleder meg som en dust og sånn og veitu. kanskje jeg aldri kommer tilbake.

ja. vi har vært på kæmm-ping. det må uttales så harry som mulig har jeg skjønt, og heller harry enn soss som pappa pleier å si. pappa har kjørt lastebil i hundre år. vi kjørte ikke lastebil, men pappa sin mæshe som homper hundre ganger mer enn vanlige mæsher og biler generelt (pappa fikk øl fordi han var snill og lånte oss bil, takk pappa øl væsjego nam (jeg tar ølen i morra btw)). det het nisser der vi var OG DET VAR NISSER DER, bare i skapet da og de var laget av plastikk men likevel. jeg er dårlig på å huske ting jeg har gjort, selvom jeg nettopp har gjort dem, men vi spilte bokstavleken i hvert fall, leka spørrekonkurranse med spørreboka fra påsken nittitre og hadde høytlesing av se&hør vitser i ca to timer i strekk, og jeg fant ut at når en litt bra vits er plassert blant tusen ekstremt dårlige vitser blir den en supermorsom vits (se! sa den blinde mannen til den døve, også lo de begge to (jeg tissa på meg, litt)). og apropos døv, jeg har blitt det på det høyre øret, igjen! herlighet, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal fjerne ørevoks hvis jeg ikke kan bruke q-tips, for det er faaarlig, men jeg gjorde det likevel selvom jeg var hos legen og skylte øret med en skyllepistol (som er utrolig behagelig, men dyrt (hundreognittini for ett øre!!)) for kanskje to måneder siden og jeg må nok tilbake i morra. søren, da må jeg sikkert betale for forrige skylletime også. håper de har glemt meg.

og apropos glemt. på jobben på tirsdag ekspederte jeg en dame som sa hei, er det du som jobber her da, jaaada, jaaa, er det gøy da? og jeg måtte bare jatte med (haha, jatte) og late som om jeg visste hvem det var, uten at jeg gjorde det, noe jeg finner ekstremt irriterende og ikke minst uvanlig, for det er som regel alltid jeg som ikke blir kjent igjen mens jeg går og veit hvem alle er. jeg kommer aldri til å slutte å tenke på dette. håper i det minste hu tok feil av meg og en annen, for da er det hu som dreit seg ut. nei, vent. da får jeg noia.

forresten, dette er den kuleste sangen i verden. punktumfinalesmørbrødskivadisjøl. og jeg har bursdag om (telle på kalendern) tjuetre dager. det lukter bursdagen min ute. jøss, nå skal jeg gå ut og lukte på bursdagen min.


pøksepikse


heller harry enn soss, bføhøhø





jeg psykedeliserte dette ved en tilfeldighet og lot det bli sånn. ja. ja.

nå er jeg ikke helt sikker på hva jeg gjør. jeg tror jeg sitter. og lurer på hvorfor puta mi er full av leppestift. og på hvordan den magiske koppen jeg kjøpte på loppemarkedet som er blå med hvite blomster på og som egentlig er en blomsterpotte havna oppned ved siden av senga mi som nå er full av te. på når jeg kom hjem i går. på hvorfor jeg bestemte meg for å spise fiskeboller klokka trefirefem og insisterte på at min syke, trettenårige søster skulle holde meg med selskap (disse fiskebollene er laget med kjærlighet, kamilla, veldig bra). og jeg var i femtitallsbursdag og dansa i høye hæler og var glad (alle fra femtitallet er glade) og jeg kom inn på tjuetreårsgrense, og jeg vil gjerne skryte av det selvom de aldriiverden faktisk trodde at jeg var tjuetre, men hallo (i tillegg til at jeg hadde på meg klær tilsvarende femtitallet med en blanding av pornostjerne. jeg velger å skryte) og jeg fikk en ny venn. trodde jeg! han het julian og var fra polen og han lærte meg hva jeg svømmer med broren min på fritiden betyr på polsk (siden jeg kan det på fransk. je nage avec ma frére pendant ma loisire) og han tilbød seg å holde posen min mens jeg helte chardonnay fra en kartong rett i munnen mens jeg gikk i høye hæler (jeg har ikke føtter igjen i dag), han sa at jeg måtte google håndtverker julian og se hvor flink han er og jeg sa ja, men det tror jeg ikke akkurat at jeg skal gjøre likevel siden han aldri gav meg posen min tilbake. dette fant jeg ut etter å ha kasta fra meg den tomme chardonnaykartongen så diskré som jeg kunne, selvom alle så det, og jeg begynte å løpe, og jeg løp ganske fort faktisk, til et fantastisk harry utested hvor alle mellom tretten og syttenogethalvt sniffer på do, og jeg overbeviste vaktene om at hallo, jeg skal jo bare inn og se etter en polsk mann som er trettitre, nei jeg mener trettifem, for han har noe som er mitt, han heter julian og er fra polen! men han var ikke der og jeg ville spise fiskeboller istedet. de var laget med kjærlighet, veldig bra.


dette er lenge siden, kanskje en måned. vi var på eventyr.

hei endelavmegselvjeghaddeglemt. den er det lenge siden jeg har besøkt, og jeg er usikker på hvorfor jeg akkurat i kveld, onsdag andre høstdag, bestemte meg for å være interessert i å besøke den. her jeg sitter, uflidd, og tygger på en blyant, tenker på hvor tilfredstillende det er å tygge en blyant-tupp flat, og ser på utemørket som har begynt å bli mørkt veldig tidlig. og jeg tenker. hvor ble sommeren av, tenker jeg. når ble det mørkt? var det i det hele tatt lyst? jeg husker ikke. jeg var på roskilde. svette, tårer, mars volta, solbrilleskille, jeg fant en shorts på stien, den passa, parken i roskilde by, vinflaske til 39kr, acapellahatten jeg ble forelska i, yeah yeah yeahs, i got a date with the night, husker ikke nettene, øl, sol, husker ikke dagene, ti dager, to dusjer, hun som tissa i togsetet, prikkene på huden min, acapellahatten som en annen som også likte trainspotting ble forelska i, acapellahatten jeg gav fra meg til han som også likte trainspotting, bowlerhatten jeg fant rett før utgangen da vi dro (det gikk i sakte film, da jeg tok den opp, og sa hade til roskilde med bowlerhatten på hodet og hånda mot himmelen) den gode karmaen, prikkene som viste seg å være et sjeldent hudvirus, bildene jeg ikke har fremkalt, bildene jeg har i hodet. såvidt.
hortensfestival, kanalrock, jeg hadde hatt, noen likte hatten og tok meg i hånda, jeg dro på byen, øl, homofil mann, hei sveis, ødelagt strømpebukse. ingen bilder. ikke engang i hodet.

hm.

dessuten har jeg fått jobb. den første i mitt liv (bortsett fra å jobbe svart (hysj)), og den går ut på å helle kaffe i kopper, si sitte her eller ha med? og lage tusen softis med stiv sjokolade (kjeks eller beger?) og tuttifrutti. noen ganger vasker jeg bort mugg også, sånn som i går, og jeg er egentlig skikkelig flink til å jobbe (hva skulle vi gjort uten deg, karoline?), men jeg er ikke så flink til å vaske bort mugg. jeg gikk inn i kaféjobben med livet foran meg og hodet fullt av kaffe, kake og softis (dette er en suksesskake, det der borte er suksessterte), og hadde ingen intensjoner om å vaske bort mugg. men bortsett fra det at jeg av og til må vaske bort mugg, elsker jeg jobben min. jeg liker

1. den gamle damen som sa at hun var åttiseks år og skulle kjøpe en kake til mannen sin som var nittién altså! for han hadde så lyst på kake, trodde hun, de hadde tross alt vært gift i over seksti år, men som hun pleier å si til unge piker at De må ikke gifte Dem, for menn ser på piker som tjenestejenter som skal gjøre alt for dem. og jeg sa at kvinne, du er åttiseks år, du må stå på krava! og damen med krøllene tok gåstolen i hendene, så på meg med revolusjon i øynene, sa takk, og gikk hjem for å gi mannen sin kake og en kvinnes krav eller to eller tre

2. mannen på loppemarkedet som sa fem kroner da jeg viste ham en koffert som fortalte meg at hei, ta meg med til paris med det samme, fordi han ikke turte annet i tilfelle han ikke fikk gratis påfyll neste gang. han lo og sa at kaffe er godt, lykke til i paris, takk, her har du ti kroner likevel

3. den frekke, gamle damen med grått hår og fregner som alle er redd for, men som jeg løper til kassa for å ekspedere fordi jeg synes at hun er litt tøff. jeg kan liksom gi tilbake med samme mynt og si at ja, rundstykket koster tretti kroner selvom det bare er én osteskive på, jeg lager ikke prisene, og det er du som har valget om å kjøpe eller ikke (hun kjøpte)

4. at jeg fikk litt mer i lønn enn jeg skulle (hysj) og jeg har lagt av masse til indiaturen som jeg skal på snart, med ida

5.at  jeg har en blå regnjakke (dette har ikke noe med jobben å gjøre, for den kosta tretti kroner, men hallo, jeg har en blå regnjakke) og her er noen bilder


min søster helga


min søster kamilla


min bror audun som tester redningsvesten


min pappa tom rune som også tester redningsvesten





(foto: meg)